Vi har alle vært vitne til et fantastisk engasjerende Ski VM i Holmenkollen. Jeg tenker da spesielt på langrenns arrangementet. Mitt i dette fantastiske arrangementet utalte Juha Mieto og Oddvar Brå i Aftenposten at langrennssporten var i ferd med å bli ødelagt……Alt var bedre før - da en mann (helst med helskjegg) løp alene inn i skogen, og dukket opp 2,5 timer senere – muligens som verdensmester. Tette stadionopplevelser, fellesstart med nye elementer av taktikk, skibytte etc. var visst ikke bra i følge deltagerne fra Oslo VM i 1982. Alle disse elementene var imidlertid årsaken til at jeg, og ikke minst mine barn, lot seg rive med. Enten vi sto og skrek foran skjermen eller oppe i Kollen.
Hva har dette med seiling og gjøre??
Jeg har registrert både på trykk i seilmedier og under møter i NSF regi, at flere med meg er engstelig for en utvikling med færre deltagere både på jolle og tur/ hav seilaser. Det letes etter årsaker – svarene er alle ”utenforliggende”: fotball, lisens, dyrt, tidkrevende etc etc. Jeg har til nå ikke hørt én forening eller klasseklubb som har gått i seg selg å spurt: Hva er det vi tilbyr barna våre? Hva er det vi tilbyr tur/hav seilere? Hvilke arrangementsformer er det vi tilbyr seilerne generelt?
Jeg mener vi tilbyr de ”Oslo VM anno 1982”. Vi har ikke vært i stand til å utvikle vår fantastiske aktivitet - slik langrennssporten har gjort. Alt går fortsatt ut på å slepe ungene ut tidlig lørdag morgen - la de seile i 7-9 timer alene i sine joller - la de være vitne til foreldre og trenere som går fullstendig amok hvis startlinjen er 4 grader skjev - la de vente i timevis på neste seilas fordi en bane har blitt 5 grader skjev – for så å slepe de inn igjen - slik at de muligens kan finne ut hvordan de har plassert seg resultatmessig. Hvis de da ikke må gjennom nye timer med venting og juryavgjørelser før dagens resultatliste blir slått opp… Egentlig høres det ikke ut som ”Oslo VM anno 1982” – mer som ”Oslo VM anno 1882”…
Jeg mener foreninger og klasseklubber MÅ GÅ I SEG SELV for å tilpasse seilsporten til 2011. Her trengs det nytenkning, hvis vi skal unngå en sakte død. Skal vi kanskje innse at dagens arrangements former har gått ut på dato?
Selv tilhører jeg den lille delen av befolkningen som syntes som barn/ungdom at denne aktiviteten var rasende festlig – men jeg tilhører en utdøende rase.
Jeg har ingen fasitsvar på hva vi skal gjøre, men det er på høy tid å sette i gang en saklig diskusjon i Seil Norge: Hvordan skal Seilsport utøves i fremtiden? Jeg mener vi trenger både ”fellesstart” og ”skibytte”!!
Med seilerhilsen
Per Christian Bordal